Hvem skal reparere elbilene våre i fremtiden?


Allerede i fjor passerte vi 50% ladbare biler når det gjelder nybilsalg i Norge.

Caspar Hille

Daglid Leder, Autotec AS


Caspar@autotec.no

www.autotec.no

Bilbransjen opplever kanskje det raskeste teknologiskiftet bransjen noen gang har sett. Fra en svært forsiktig start med elbiler for 7-8 år siden skal vi innen 2025 selge bare nullutslippsbiler i Norge. De elevene som begynner på en 4 årlig yrkesfagutdannelse skal derved ta fagbrev i 2025. Det betyr at 2025 allerede har begynt for bilbransjen. Hva vil dette ha å si for utdanningsløpet og hvordan er skolene forberedt på dette?


Bransjen får stadig kritikk for at elbiler er dyre å reparere og delekostnadene gjør at bilene vrakes raskere enn tradisjonelle bensin og dieselbiler. Dette er selvsagt uheldig og utfra et miljøperspektiv så må ting kunne repareres og vare i mange år.

Den mest miljøvennlige bilen er uansett den bilen som allerede finnes. Vi kan da ikke akseptere at elbiler har kortere levetid og mindre muligheter for å kunne repareres enn tradisjonelle biler.

Men hvilken rolle har myndighetene og skoleverket i denne saken?  Ett normalt utdanningsløp for å bli bilmekaniker er 4 år, fordelt på 2 år på skole og 2 år i lære i en bedrift.

De 2 første årene på skole har sine egne læreplaner hvor Vg2 naturligvis bygger på læreplanmålene fra Vg1. Når eleven begynner i lære så er det læreplanen for Vg3 (læretiden) som definerer sluttkompetansen til fagprøven. Vg3 læreplanen bygger da naturligvis på læreplanen for både Vg1 og 2.

Dette minner litt om en stafett med 3 etapper. Det er veldig vanskelig å få til et godt sluttresultat hvis ikke alle etappene gjør sin del av jobben.

Disse læreplanene utarbeides av UDIR (Utdanningsdirektoratet) og fornyes gjennom reformer i Vgs. Forrige gang vi fikk nye læreplaner gjennom reformen Kunnskapsløftet var i 2008, og i disse dager får vi igjen en ny læreplan gjennom reformen Fagfornyelsen. Innholdet i læreplanen for Vg2 (siste året på skole) er klar, mens sluttkompetansen gjennom Vg3 læreplanen fremdeles er ute på høring.

Alle bransjer som rekrutterer gjennom 2+2 modellen (2 år på skole/2 år i bedrift) ønsker seg jo selvsagt at skolen som bruker 50% av det totale utdanningsløpet leverer sin etappe på best mulig måte. På den måten kommer elevene ut i bedrift med gode og oppdaterte kunnskap om det faget som de skal begynne å praktisere igjennom læretiden.

Det er derfor ikke rart at bedriftene ønsker seg en relevante læreplaner for skoleperioden.


Med omfattende, oppdatert og relevant innhold i læreplanen følger også krav til kompetanse hos lærene og riktig utstyr på skolene for å kunne gjennomføre disse læreplanene. Det kan være noe av årsaken til at UDIR er litt forsiktig med å være alt for ambisiøs når disse læreplanene endres og fornyes. Men dagens læreplaner har vi hatt siden 2008, vi får ny nå, og det er ikke unaturlig at den også vil måtte gjelde i kanskje 10 år. Allerede i fjor passerte vi 50% ladbare biler når det gjelder nybilsalg i Norge.

Den dagsferske læreplanen for Vg2 inneholder en veldig liten andel læreplanmål som dreier seg om ladbare biler. Da vil vi veldig fort komme i en situasjon hvor etappene i utdanningsløpet kanskje ikke blir «løpt like godt».


Det vil da bli krevende for bransjen og ta igjen alt dette i de 2 siste årene av utdanningen som foregår i bedrift.

Den norske modellen med 2+2 (2 år i skole og 2 år i bedrift) fungerer godt og har gjort det i mange år. Men det er grunn til å spørre om ikke UDIR burde hatt litt større ambisjoner når det kommer til det Grønne skiftet. Ved å ha en god og relevant læreplan for Vg2 vil skolen produsere attraktive elever for bedriftene som igjen vil ta de inn som lærlinger og fremtidige fagarbeidere, og vi ville fått kompetanse til å holde våre nullutslippsbiler på veiene i mange år.

+1 (888) 1234 567

user@domain.com